2. februar 2010

Kjønn

I et svangerskap er det som regel fokus på hva kjønnet er. Med en gang jeg ble gravid surret tankene rundt om det var ei jente eller en gutt i magen min. Noen venninner og meg tok en ringtest, og jeg trodde på denne testen fra første stund. Enten skulle ringe sirkle eller pendle når en holdt ringen i en tråd over magen eller det ene håndleddet. På mitt håndledd viste testen at det var en gutt. Så i 17 uker gikk jeg rundt og trodde det var en gutt, og klarte til og med og overbevise min mamma om dette. I min 17. uke var det tid for ordinær ultralyd, og det viktigste var jo selvsagt om fosteret var friskt og at alt så bra ut. Men tankene rundt kjønn stiller seg jo, og jeg sa til jordmor at vi ville vite kjønn. I tillegg til at vi fikk vi at fosteret var helt perfekt (jordmorens ord), trodde hun også at det var ei jente i magen min. Jeg trodde ikke det jeg hørte. Testen stemte på de andre jeg hadde tatt den på, bortsett fra meg selv !?! Men dette var ikke viktig lengre, vi hadde fått vite at det var ei lita tulle i magen min, og var helt fra oss av glede :)







Profilen av ansiktet til høyre, ser tydelig munn og nese :)


På sykehuset hvor jeg skal føde og var til ordinær ultralyd, har de ikke 3D ultralyd. Jeg hadde veldig lyst til å dra på dette, er jo ikke mange gangene en skal gå gravid :p I tillegg fikk mamma være med, hun har hatt lyst til å være med på det. På 3D ultralyden fikk vi også med sikkerhet vite at det var en jente, så det var deilig å få bekreftet :)

Så inni magen min ligger ei tulle med navn Sunniva :):)






Hun gjespet nesten hele tiden under ultralyden :p



-Blogges-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar